Namaste.
I dag skal jeg spole ytterligere tilbake i tid, slik at du får en fornemmelse på hvorfor jeg er så forelsket i Nepal.
Dette innlegget er derfor en liten fotnote.
Mitt første møte med Nepal var i 2011.
Se denne filmen jeg fant på Vimeo. Det grøsser nedover ryggen min av ubeskrivelig eufori i jordbærmus.
[kad_vimeo url=”https://vimeo.com/128578009″ ]
Min lidenskap for fjell hadde akkurat startet. Jeg dro med Hvitserk og skulle til Everest Base Camp og deretter Island Peak (6189 moh). En fin rookie tur. Har du ingen planer i oktober når høysesongen for trekking er: Reis da vel!
Jeg ble riktignok matforgiftet etter toppstøtet og veide 44 kilo da jeg kom hjem. Til tross for at jeg så ut som en kleshenger skinte øynene mine etter mer eventyr. Jeg måtte tilbake.
Siden den gang er Khumbu-dalen blitt mitt utopia og eventyrrike.
Du møter verdens blideste folk i landsbyene som er fra en svunnen tid. Klostrene du entrer er magiske med sin atmosfære og sang. Naturen er en Disney- tegnefilm med skyhøye hengebruer som du må over for å komme deg videre på stien. Og så ser du dem…Fjellene!
Du svulmer opp i ansiktet av den tynne lufta. Du har muligens tørrhoste og diaré. Faen du fryser og faen du svetter. Så mister du pusten av de majestetiske omgivelsene rundt deg. Her er Her er Everest, Lhutse og Nuptse rundt deg. Du er kommet til himmelen.
Khumbu-dalen er Disney World for generasjon Y: Operasjon selvrealisering treffer eventyrverden og mestringsfølelse.
Alt du har sett av fjell før blir som søte vorter.
Til deg som ikke liker skarpe spisser, kan du vandre. Ja, du kan faktisk vandre på fine stier helt til Everest Base Camp som ligger på 5300 moh.
Det var på denne turen jeg oppdaget verdens vakreste fjell: Ama Dablam (6816 moh)
Det ble et kall å bestige det. Se her peker jeg på fjellet.
I 2013 dro jeg tilbake for å følge kallet mitt. Jeg skulle og måtte på toppen av Ama Dablam. Men fjell over mennesket. Grunnet skredfare kom jeg meg kun til Camp 2 på 6200 moh. Du kan tro jeg ble knust og lei meg.
Her går jeg opp til Base Camp.
[kad_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=gp7TdsUP2zE” ]
Les om min reise til Ama i reportasjen jeg skrev for Aftenposten HER.
Jeg drømmer om Ama Dablam hver eneste dag. Jeg får ikke fred før jeg har vært på toppen av dette fjellet. Fjellet hjemsøker sinnet mitt. Derfor skal jeg tilbake hit i oktober.
Her innser jeg at det ikke blir toppstøt og jeg er veldig lei meg.
[kad_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=TgF17jLDLSI” ]
Det er derfor jeg dro til Katmandu i juni. For å finne en sherpa som kunne organisere min ekspedisjon.
Hva en tenker, føler og opplever på en slik tur vil du kunne leser mer om før jeg reiser i oktober.
Hvordan jeg skal trene meg opp fysisk og mentalt opp mot turen- skal også dokumenteres her.
Planlegger du en trekkingtur til Nepal- må du for all del maile meg etter tips, råd og vink.
Men nå: Tilbake til Katmandu.
Vi spoler oss inn i kontemporær tid.
Hva opplevde jeg uken jeg var der?
Det kan du lese i morgen.
Namasteee.
2 Comments
Nepal er fantastisk! Når jeg nå så dine filmer fra området, fikk jeg en liten klump i halsen og et kall om å reise tilbake. Som deg gikk jeg ned flerfoldige kilo da jeg regelrett bæsjet ned halve Himalaya fordi jeg hadde fått servert noe kjip “rice and vegetables”. Som deg er jeg stupforelska i Ama Dablam. Som deg…vil jeg opp. Det er det mentale det står på. Det krever så sjukt mye. Jeg håper du klarer det!
Hei og tusen takk for hyggelig mail!
Ja, i år er jeg veldig klar. Jeg har trent mye fysisk og mentalt. Setter kursen om tre uker. Håper været og helsa holder. Dette fjellet ER verdens vakreste!!! KOm deg til Nepal!:) SOlhilsen.