Dagbok fra eventyret i Hipstamatic

Dagbok.

17.10.15

Vi sto opp klokken 0600 og pakket oss klare til Lukla-helvete flytur. Mitt verste mareritt av en flyplass. Men det gikk bra! Flyet var ikke rustent og det hoppet ikke. Snakk om lykkeflaks.  Simen er i sjokkform. Vi spaserte i rolig gange til Phakding (2610 moh) der jeg segnet om. Hvorfor er jeg så trøtt?

 

 

 

 

Teoriene på trøttheten er mange:

1. Har jeg forspist meg de siste ukene? Kroppen min er ikke vant til å veie 6 kg ekstra?
2. Har forkjølelsen jeg har vært plaget av -som gjorde meg sengeliggende i nesten 2 uker før avreise, gjort meg skrall?
3. Drakk jeg for mye rødvin på flyet fra Oslo-Katmandu?

 

Utdrag fra dagbok:

Går jeg tom for snus, kommer jeg til å klikke.

Simen snakker utrolig mye om sokker.

Jeg har ennå ikke et godt system i bagen og jeg har vært gjerrig på å pakke trøyer. Jeg pakket 4 trøyer til 4 uker. Jeg bør ha en til.

Vi prøver å regne ut hvor mange soveposer vi har hjemme. Vi har 4 ulike Mammut soveposer og 2 Rab poser. Kooonge!

 

 

 

18.10.15

Jeg er så forstoppet og har ikke vært på do siden Katmandu. Simen prater livlig med sherpaen Lapka. De snakker om ski. Simen vil komme hit å stå på ski. De skravler og skravler. Jeg lar dem gå i fred.

Jeg er tung i kroppen og henger etter. Hvorfor er jeg det? Jeg var ikke det sist!

Nå er vi ankommet Namche Bazar (3400 moh), sherpaenes hovedstad. Denne hesteskoformete landsbyen er som tatt ut av en Disney tegnefilm.  Det er så blendende vakkert at jeg føler meg bedøvet av lykke.

 

 

Utdrag:

Vi har nesten hele dalen for oss selv. Her pleier det å være kø av turister. Det er synd den kvadratiske trekkingturisten ikke tør å reise til Nepal grunnet jordskjelvet i vår. Dette er landets viktigste inntektskilde. #reisnepal

Simen er så sterk. Jeg blir kry når jeg ser på han. Tenk at han er kjæresten min! Men som han snakker. Han er rene latineren her.

Jeg har spist en indisk vegetarrett til lunch og nudler til middag.

Vi må leve i nået. Selv om helsa er bra nå, kan du om fem minutter bli veldig dårlig. Å vandre slik på vei til tynnere og tynnere luft- blir en økende smerte. Men i dag er vi glade, selv om jeg sliter litt. Jeg tør ikke si det høyt.

 

 

 

 

 

 

 

Utdrag:

Nepalesere forstår ikke ironi. Det er moro å kødde med dem. Høydepunkt etter høydepunkt.

Jeg må kjøpe en ulltrøye til og det ødelegger økonomien min, det er jeg sikker på.

Hvorfor er jeg litt død i kroppen og i hodet?

Dyrker de cannabis her?

Jeg angrer på at jeg ikke tok med meg Dolce &Gabbana brillene mine- i tillegg til de jeg har med.

I dag blir det siste gang jeg dusjer på 3 uker- og det liker jeg tanken på! Jeg elsker å være skitten.

 

 

 

 

 

19. 10.15

I dag så vi endelig Everest og Ama Dablam. Det er uvirkelig at jeg er her igjen. At jeg skal på dette fjellet. Det kiler i magen og i hodet av forventninger. Jeg hører rykter om gode værforhold og at de er i ferd med å sette opp tau til Camp 2, allerede nå. Jeg har en veldig god følelse. Jeg skal endelig til topps!

Det er synd Simen ikke skal være med hele veien, og jeg må belage meg på at det blir tøft når han reiser hjem. At det blir trist å ta avskjed. Men nå må jeg være tøff. Og jeg vil ikke at Simen skal se på meg som en pyse.

 

 

Utdrag:

Siste shopping av det som trengs til turen er i Namce. Jeg kjøpte en ulltrøye og trekk til flaska mi, slik at vannet ikke fryser senere. Nå må jeg ta opp lån når jeg kommer hjem. Jeg må ringe banken når jeg kommer tilbake i Katmandu, noterer jeg meg bak øret.

Jeg har fått dobbelthake og en bilring rundt magen. Rart. For jeg går jo hele tida. Magen disser. Og haka koser seg i fett.

Jeg har vært på do nå og det er jo bare å gratulere.

 

 

 

 

 

Utdrag:

Nepalesere snakker sykt høyt i telefonen. Jeg ler så tårene triller.  Vanvittige saker.

Det er underlig å tenke på at det bare er en uke siden vi dro fra Oslo.

Simen hadde gjort en god karriere som lokomotivfører.

 

 

 

20.10.15

Den lange oppoverbakken til Tengboche (3860 moh) tok helt knekken på meg. Kroppen er ikke med meg denne gang. Og jeg som har trent så mye mot dette? Hva skjer med meg? Vi gikk direkte fra Namche til Pangboche (3950) og jeg knakk sammen på veien. Kroppen klarte ikke gå en meter. Jeg måtte dra den etter meg.

Dette blir også den siste natta jeg har på 3 uker under tak! Neste stopp er Base Camp og teltlivet venter.

 

 

….

• Hvorfor er jeg så tung i kroppen og hva skjer?
• Har jeg sjans til å klatre dette fjellet?
• Hvordan vil det bli etter at Simen forlater meg?
• Hvordan er egentlig den sherpaen som følger oss?
• Er livet uten dusj og tak- kult?

Følg med de neste dagene!