Reise/Eventyr

Veien til Base Camp

17. December 2015

En forestiller seg at livet i Base Camp er rock n roll. Du drekker av flaska, slåss litt med andre og opplever faretruende situasjoner .Vel, det er akkurat slik det er.

Men flaska du drekker av er vannflaska. Du slåss mest med ditt sinn. Og faretruende situasjoner er liksom en selvfølge i tynn luft.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi opplevde nydelig vær da vi gikk opp til Base Camp som ligger på 4600 moh.

Her peker jeg på fjellet mitt: Ama Dablam (6812 moh). Jeg prøvde å treffe toppen av fjellet med lillefingeren min- men blingser fælt. Jeg peker jo rett i lufta. Mellom Ama og Everest- er jeg. Jeg skal altså på den høye, majestetiske på høyresiden der. Den flotte gasellen av et fjell. Mitt fjell.

 

IMG_3577 (1)

 

IMG_3536

 

IMG_3562

 

IMG_3605

Simen zoomet inn toppen av fjellet på veien til Base Camp (BC) og gleden ble stor da vi oppdaget mennesker på vei mot summit. Simen kan ta bilder. Det skal han jaggu ha.

Menneskene ser ut som maur her- men de er fortsatt mennesker. Faen, det der gir perspektiver.

Og tanker som  “heretter skal jeg ikke tråkke på maur,” dukker naturlig opp.

IMG_3606

 

IMG_3614

BC (altså Base Camp og ikke Before Christ) er som tatt ut av en tegnefilm, som resten av Khumbu-dalen. På en flott, rundt slette finner du telt, på rekke og rad,  og når du så strekker nakken din oppover, ser du fjellet du skal bestige. Det er et eventyr og det kribler i hele magen.

Her ser dere bagen min fra Berghaus. Jeg må jo flette inn snikreklame til min sponsor. Det er slik det foregår. Du sniker inn takk der det føles naturlig.

IMG_3603

At jeg har Pippi-refleks på sekken, skyldes ikke trafikken her. Men jeg er for all del for bruk av refleks. Ja, bruker du ikke refleks er du en kremidiot. Ja, jeg vet det er harde ord som treffer hardt i magen.

Pippi er min guru, forbilde og min mentale sparringspartner. Og refleksen fikk jeg av mamma før jeg dro. Stakkars mamma min. Hun ønsket alltid at jeg skulle bli som Annika. Jeg ropte Pippi som barn. Hun svarte, Annika og forsøkte å riste vett i meg. Slik holdt vi på i mange år. Pippa- Annika. Fram og tilbake.

Nå har mamma min gitt opp. Hun gir meg refleks med Pippi på. Du vil ikke tro hvor glad jeg ble for den refleksen!

IMG_3597

 

IMG_3588

 

Dette skal jeg ha som hjem i tre uker, noterer jeg meg bak øret. Derfor er det viktig med et tysk system som gir mening, orden og interiørestetikk. Så jeg var raskt ute med stylingen.

Dusj ble byttet ut til balje. Kan livet liksom bli bedre?

IMG_3731

Rene føtter er digg på tur. Ja, du tenker riktig. Det stemmer at jeg har på gelelakk på tærne mine. Litt glamour i en skitten hverdag, er helt innafor.

IMG_1102

Eetter fotvasken måtte jeg legge med ned.

Jeg var så sliten og det dunket i kroppen som jeg hadde vært på et teknoparty tidligere på dagen. Dunk. Dunk. Dunk.  Og dunkinga ga liksom ringvirkninger i resten av kroppen. Jeg følte meg svimmel. Hodet veide en Bowlingball. Leppene var blå og store. Og jeg måtte skikkelig kaste opp, så da kastet jeg jo selvsagt opp. Nei, oppkast har en ikke kontroll på. Den er sin egen sjef.

Her sover jeg etter å ha kastet opp. Uten å ha pusset tennene etterpå. #hardcore

IMG_3590

Simen var i kongeform og gikk ut for å nyte naturen i sin sovepose.

IMG_3644

 

Så kom natta og den natta ble jeg veldig dårlig. Så dårlig at jeg lå flat som en amøbe og gispet etter luft.

Og før jeg ante ordet av det, lå jeg nede for telling. 

Jeg holdt på å legge på røret. Jeg holdt på å ta kvelden.

Det sa i alle fall sherpaene, og de har ingen ironi.

 

Mer om min såkalte siste natt i morgen.

For å holde spenninga litt oppe.

IMG_3713

Her har Simen jaggu klart å zoome inn månen.

Natta.

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply