Akklimatisering mot toppen: Se videodagbok!

[kad_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=dTokU0flKYY” ]

 

 

 

For å klatre et høyt fjell som Ama Dablam (6812 moh) må du akklimatisere deg. Du går opp og ned. Opp og ned. Hviler. Og går opp og ned. Og når du er ferdig akklimatisert og være er fint: Da støter du. Du prøver deg på toppen. Summit.

En tur som Ama krever minst 3,5 uker.

Og minst 6 måneders trening i forkant- fysisk og mentalt .

Du må selvsagt ha vært til fjells tidligere, og aller helst i tynn luft også.

Du må stole på utstyret og føle deg trygg på spisse topper.

Du skal ånde for fjellet. Og fjellet bestemmer over deg.

Det kan være kjedelig også. For meg som var igjen alene omringet av rike kinesere og en gjeng arrogante spanjoler, ble det også en prøvelse for sinnet. Jeg måtte jobbe hardt mentalt.

Men jeg leste mange bøker og så koselige filmer på min iPad i teltet.

Om jeg frøs? Nei overhodet ikke. Når du har riktig utstyr er teltlivet rene spaoppholdet.

Jeg prøvde å finne humoren ved situasjonen jeg befant meg i. Jeg prøvde å le når jeg måtte storme ut av teltet for å spy eller akutt bæsje. Jeg tenkte jeg var på en annen klode da jeg så de store Yak-oksene vandre forbi teltet mitt. Eller jeg tullet med sherpaen min som manglet ironi. Ja, her er så underlig.

It is very warm here, kunne jeg si der jeg sto med min tykke dunjakke og ekspedisjonsvotter.

No, it is very cold, rettet han meg.

Da lo jeg inni meg. Bekmørkt for han, konstaterte jeg i dagboka mi.

Yakokse med ørepynt.

Sherpaene i Nepal har ikke ironi. Men uten dem, intet fjell. De er heltene. Vi turistene.

Teltplassen min på Camp 1.

 

Er det her jeg kan si: High protection for high altitude?

 

Når du henger slik og dingler i en tynn tråd, får du tid til å tenke. Du tenker litt på mor og far. Og på pannekaker i senga. Kjæresten din som du elsker over alt på jord.

Mest av alt tenker du på fokus. På her og nå. Tynn luft er ikke annet en nødvendig mindfulness. 

 

Nå tilbake til Base Camp. Hvilke og vente.

 

Xoxo

Elisa