Reise/Eventyr

Filmdagbok fra toppen av Ama Dablam.

22. December 2015

DCIM100GOPROGOPR0483.

 

Vi startet å gå fra Camp 2 klokken 2200.

Det var som å gå/klatre i gapet på en ulv. De spisse eggene, istappene og det uendelige mørket føltes som en evighet, akkompagnert av vinden som ulte i ørene mine.

Jeg har aldri vært så redd før. I hele mitt liv.

Jeg har aldri vært så konsentrert før.

Jeg har aldri vært så intenst tilstede i øyeblikket.

Jeg gikk som i transe.

Timer føltes som minutter.

Jeg husker lite av ferden. Black out. På en underlig måte.

Men klokken 0930, sto vi på toppen. Datoen viste 4. november. 

Se filmen som oppsummerer alt her:

[kad_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=Jpy1sEZWF40″ ]

 

 

Følte jeg glede på toppen? Jeg har tenkt på dette fjellet hver eneste dag, mer eller mindre, siden 2012.

Nei- jeg gjorde faktisk ikke det. Jeg var altfor sliten. Jeg tenkte bare at jeg måtte komme meg trygt ned. At det var mange timer igjen av eventyret.

Men når jeg skriver dette i dag, 22. desember- kjenner jeg gleden. Og jeg kjenner det krible i kroppen etter mer- mer- mer. Men ikke ennå. Kanskje ikke engang snart. Men en gang til. En vakker dag.

 

DCIM100GOPROGOPR0478.

Klokken 1430 var jeg tilbake i Camp 2. 

Da hadde jeg drukket 0,5 liter vann og spist en sjokolade siden klokken 2300- dagen før. Og utført mitt livs tøffeste prosjekt. 

DCIM100GOPROGOPR0490.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her med Everest over topplokket mitt. Jeg smiler jo- men når du har 6 minutter på summit- så gjør du liksom alt for dette bildet.

Og jeg må flette inn i dag også: Tusen takk til Berghaus for det beste utstyret!!

IMG_1206

 

Farvel kjære Ama Dablam. Om jeg skal tilbake?

Ikke med det første, men jeg skal tilbake.  Det tok meg mange måneder å spare penger til turen. Tynn luft koster skjorta.

Tusen takk for at du fulgte meg på ferden!

Nå tilbake til hverdagslivet.

XOXO

Elisa

You Might Also Like

9 Comments

  • Reply Gry 22. December 2015 at 15:02

    DU er så tøff!
    For en tur det må ha vært.
    Ha en fin og hvilende jul :o)

  • Reply Miriam 22. December 2015 at 18:00

    Gåsehud, stive nippler?? og en tåre i øyekroken! Du er rå Og jeg digger deg! Du er mitt forbilde! Gratulerer !!

  • Reply RIKKE 22. December 2015 at 18:55

    Gratulerer!! 😀

  • Reply Vilma 22. December 2015 at 19:24

    Gratulerer Elisa!!
    Så fantastisk å se at du lyktes med å komme til toppen til tross for utfordringer underveis.
    Jeg har gledet meg hver dag de siste ukene til å lese dagboken din fra turen, den perfekte julekalenderen;)
    Stor klem og kos deg i julen!

  • Reply Maria 22. December 2015 at 20:09

    Herregud, du er rå!
    Takk for spennende bloggposter disse dagene.

    • Reply Elisa Røtterud 26. December 2015 at 15:03

      Kjære Maria- det var veldig hyggelig å høre!! Ønsker deg og dine en lun julefeiring:)

  • Reply Silje 27. March 2016 at 12:38

    Hei!!!

    Så morro å følge med på deg, inspirerende og artig er du!!

    Skal selv på ny tur i høyden, har vært på Kili og nesten på toppen av Stok Kangri, men måtte bryte der pga høydesyke. Tok en halv Diamox på Kili og hadde en fin natt til toppen. På Stok Kangri (6150 m.o.h) tok jeg ingen Diamox og blei dårlig.
    Har du erfaring med Diamox? og brukte du det den gangen til Everest BC?
    Ikke så lett å få legen til å skrive det ut heller gitt..

    Kos deg resten av påsken ute i friluft☺️

    • Reply Elisa Røtterud 29. March 2016 at 16:02

      Heia Silje,
      Jeg tok Diamox på Camp 2 som var over 6000 moh.
      TIl Everest BC bør du klare deg uten dette. Drikk mye vann. Vann er det beste som gjelder mot høydesyke + langsom gange. Mange blir dårlige på Kili siden en går for raskt. Det handler om å gå så langsomt en bare kan og ikke la seg stresse av andre. Oh, nå ble jeg veldig turklar!!! hehe. Stor klem

    Leave a Reply