Jeg kaller meg for Rookie Randi på Randoo.
Jeg har veldig liten erfaring med å nedover på ski.
Men nå er jeg altså nødt fordi jeg digger det. Vi har fått en ny folkesport i Norge: Randonee.
Ordlista: Ordet randonee er fransk og betyr «å gå på fjelltur», og det er akkurat det idretten går ut på. Man går på ski opp på fjelltopper, for så å kjøre ned igjen. Idretten stammer fra militært patruljeløp, som var OL-øvelse allerede i 1928. Den gangen ble det gull til Norge. Det jobbes for at konkurranseformen igjen skal stå på OL-programmet. (Kilde: Skiforbundet)
Er Randonee den nye folkesporten? Spesielt etter at vi fikk Jotunheimen Haute Route, eller Høgruta Jotunheimen, har interessen for toppturer ekspandert i Norge.
Min sherpamann har kjørt på Randonee siden 90-tallet og frykter innerst inne at folk vi ta fra han fjellet nå. Kommersialisering av fjellet står for tur. Alle vil stå på Randonee nå.
Som rookie bør jeg overhodet ikke komme med tips til deg. Men dra aldri på tur uten følge av erfaren guide. Det kan forekomme skred og ulykker på fjellet.
Her ser dere meg på Dyrehaugstind i Hurrugane, Jotunheimen.
Slik gjør du det: Du sjekker inn på ærverdige Turtagrø Hotel. Her får du guide eller så reiser du med en erfaren randonee-kjører.
Turen tar: 5-9 timer tur/retur.
Hele ryggen er nordvendt, så snøen ligger her til midten av juni. Sent i sesongen kan det hende du må gå på beina noen hundre meter fra hotellet. Ruten kan sees hele veien fra trappen på Turtagrø. Normalt er det ikke snøskredfare i mai og juni, så det bratte henget ca 1 km fra hotellet kan en gå uten fare.Tidligere i sesongen er det imidlertid snøskredfare i dette henget. Videre følger en ryggen, helst langs de slake partiene til topps. Følg ryggen til topps på Nordlige Dyrhaugstind (2050 moh). Her velger mange å kalle det toppen, og nyte utsikten mot Hurrungane. Fra Nordlige smalner eggen, og det blir luftigere å komme opp på toppen av Store Dyrhaugstind. Om en føler seg sterk med høyder og forholdene er fine, så er ikke dette teknisk vanskelig. For sikker gange videre må en bruke sikringsmilder som stegjern, tau og isøks. (Kilde: turtagrø)
Jeg trengte tau på de smaleste partiene og isøksa var min beste venn på turen. Uten isøks ingen tur. Fjelling er yoga. Det er i alle fall min mening.
No Comments