Vakkert viddeeventyr
Det er monotont, men likevel ufattelig opplevelsesrikt. Som jeg lengter tilbake til Finnmark!
Her får du dagboka mi fra Finnmarksvidda for et par år siden.
Dette er bruddstykker fra en reportasje jeg skrev fra turen.
Jeg reiste alene med turoperatøren Hvitserk.
26. Februar Dag 1 Alta- Joatkajavri
– Nå må du komme å spise en solid frokost før du setter kursen mot Joatkajavri, lokker forfatter Laila Stien.
Jeg befinner meg i barnesengen til den tidligere motorcross-kjøreren Ailo Gaup og gnir søvnen ut av øynene. Jeg har vært så heldig og fått tak over hodet fra familien hans dagen før jeg skal gå deler av Finnmarksvidda på ski.
Sjekk forresten ut tur- sportsundertøyet Ailo Gaup lager, da dere! Dette er anbefaler jeg virkelig på tur! (Ja, dette ble litt snikreklame. Beklager!)
Eventyrreise i nuet
Finnmarksvidda lokker med endeløse vidder, kulde og timer på ski i skuterspor. Lyset er også fascinerende vinterstid, der mørket dominerer store deler av døgnet. For mange er dette en smakebit på et polar eventyr. For andre kan dette være ren øving i tilstedeværelse- her og nå- mindfulness- som vi kaller det i dag.
Alt handler om å sette den ene skien foran den andre. Tusenvis av ganger.
– I dag skal vi bare gå 8 kilometer på ski, smiler Hvitserk-guiden Ivar Hoel og setter fellene på fjellskiene. Han jobber til daglig som Sikringsleder i Nordsjøen i tillegg som guide.
Vi er en gruppe på ni personer med god skierfaring spredd på ulike faser i livet. Sekken veier 15 kilo, men den føles ikke tung. Smilene sitter løst til tross for at temperaturen viser minus tolv grader rundt middagstid.
Vi ankommer Joatkajavri fjellstue mot kvelden og nyter reinsdyrsgryte til middag. Jammen har de rødvin også!
Joatkajavri er en av tre gjenværende fjellstuer i Finnmark som den norske staten har ansvaret for. Fjellstuene ble etablert i 1840 for at presten, lensmannen, legen og kemneren skulle ha overnattingsplasser på sine ærender over vidda. Dagsetappene ble da satt til ca. tre mil, av hensyn til tiden det tok å vandre til fots eller med hest og kjerre. I motsetning til mye annet i Finnmark, ble ikke Joatkajavri brent under 2. Verdenskrig.
Rosa termos gir humør!
Atkins bars har jeg alltid med på tur. De gir energi som holder lengre enn sjokolade.
27. februar Dag 2: Joatkajavri- Nedre Mollisjok
For noen uendelige strekninger det er her. Dette er et kosmorama!
For en søring får følelseslivet og skigleden nye bein å stå på. Turen i dag går omtrent 35 kilometer på ski, blant annet over Finnmarks største innsjø Lešjávri i Nedre Mollisjok. Været er overraskende mildt og vi smører med blå Swix.
Lešjávri er den 15. største innsjøen i Norge, og den ligger i kommunene Alta, Kautokeino og Karasjok i Finnmark fylke. Innsjøen er fylkets største, og har en lengde på over 13 km fra nord til sør.
Etter hvert vinner naturen over skiteknikken. Jeg går som i transe under Gore Tex hetta og betrakter den monotone naturen. Det er utrolig vakkert.
– Dette er som å gå på himmelen! Roper jeg plutselig i naturrus over innsjøen.
Sultne og svette i sokkene ankommer vi ødemarksgården Nedre Mollisjok. Stedet har sågar en egen hjemmeside og vennegruppe på Facebook. Per som driver hytta viser at det er mulig å gi samisk tradisjon og villmarksopplevelser en moderne markedstilpasning uten å ødelegge det opprinnelige. Stedet er enormt populært blant sportsfiskere fra hele verden.
– Oj da! Er dere allerede her? Da må jeg ut å trekke opp middagen til dere!
Iført stilig styling humper Per ut på isen for å trekke opp fisk til oss.
– Det blir ikke no cath and release i kveld, ler han og blunker.
Per underholder oss med historier hele kvelden, som ikke egner seg på trykk. Men jeg kan love dere at de er hysterisk morsomme. Dette er et sted en virkelig bør besøke.
28. februar Dag 3: Nedre Mollisjok- Ravnastua
Trøtte og en anelse bakfulle etter en natt med historiefortelling går ferden mot Ravnastua.
I likhet med Joatkajavri er også denne en av fjellstuene Staten har ansvar for i Finnmark. Ferden er på 25 kilometer og vi ser en rekke hundespann fare forbi oss. Det øves til det imponerende Finnmarskløpet. Jeg stopper og vinker med respekt.
29. februar Retur over vidda med snøscooter
Vårt vakre viddeeventyr nærmer seg slutt. Sekkene blir lagt på henger og vi får en snøskuter til disposisjon. Brooom! Vi kjører i tog, noen raskere enn andre, og ankommer Øvre Stilla etter tre timer fordelt på ni mil. For en herlig helg! Hit skal jeg tilbake.
No Comments