Jeg mykner opp i India

Recapture the simple wonders of life, sier yogaguruen John Scott.

Vær et barn! Roper han.

Forsamlingen fniser og bryter med ett ut i en jublende latter.

HAHAHAHAHAHAHAHA, ler de og faller om på yogamattene sine.

Ja, the Simple wonders of life.

Jeg tenker litt på Heksene av Roald Dahl. Du vet den filmscenen der heksene drar av seg menneskemaskene og blir hekser. Slik er det her også- bare omvendt.

Er det mulig å være så svevende? Så lykkelig? Så innmari uten filter?

Jeg kan for lite om yoga til å uttale meg ringvirkningene av yoga.

Men det jeg har lest, erfart og studert er klinkende klart: Når du gjør øvelser som åpner og mykgjør sinn og kropp- blir en litt tullete. Skjønt, tullete ikke er riktig ord. En blir i vater? Mottakelig? Mindre fordomsfull?  Glad?  Sikkert en kombinasjon.

 

 

(Sorry about the camel toe. Men det er helt normalt i India. En del av stilen, rett og slett.)

Etter to dager på Purple Valley merker også jeg min tilstand av “Yoga High”.

Og jeg har verken røkt eller drukket. Kun Pranayama og Asana.

Jeg fryder meg over den deilige frokosten og stemmen min er mild som Norwegia ost. Jeg stryker ukjente kvinner å armen og sier at de er vakre. Og jeg mener det virkelig.  Hadde jeg gjort dette i Oslo, ville jeg blitt sett rart på. Her er det motsatt.

Men likevel er jeg ikke like mye i vater som majoriteten rundt meg.

Mange smiler så bredt at øynene forsvinner langt inn i hodet på dem. Og de sier så mye rart at øynene mine får samme størrelse som kokosnøtter. (Visst du for eksempel at Skandinavia fikk røykelov fordi vi blir så gale i fylla at vi stumper sigarettene på hverandre etter noen glass? Derfor trengte vi en lov.)

Dette er en flokk geiter i ekstase, noterer jeg meg i dagboka mi.

Hvorfor er jeg så kjip?

Kan det være at jeg har fått en muskelstrekk i ryggen og denne funksjonshemmingen gjør meg sur?

Er jeg mindre mottakelig for det spirituelle nå enn jeg var i 20-årene?

Er jeg kommet meg på veien i livet- og er så trygg på meg selv- at jeg vet hva jeg liker og hva jeg ikke liker?

Har jeg funnet min yoga og mindfulness i fjellheimen og ikke på yoga retreat?

Spørsmålene er mange.

Men det er liksom greia her da. En skal stille seg spørsmål. Og hvis en vil ha svar. Da må en vente til en får et magiske tegn. Og disse tegnene kan en jo finne overalt. Bare du ser. Men du må søke for å se. Synet kommer ikke av seg selv rundt slike ting.

Jeg tar en snus.

 

 

 

 

Reise alene?

Ja det kan du! De fleste jeg møter på Purple Valley reiser alene. Men for en yoga rookie som meg, er det utrolig fint å ha Kjersti og Susanne her. Uten dem ville jeg kanskje ha rømt.

Goa er Indias svar på Gran Canaria. Det er trygt og fint her. Du tar selvsagt forhåndsregler som du gjør over alt ellers, vel og merke.

 

 

Du. I morgen tar vi en pause fra yogaen- og tar en liten tur rundt i Goa. For her kan du finne mange skatter!