Hjem til jul.
Jeg ligger i hengekøyen foran peisen, ser på flammene, vifter litt med tærne og tenker. Jeg tenker på fortiden, drømmer om fremtiden, men nyter også øyeblikket.
Vi er programmerte til å reflektere i julehøytiden.
Julen er til for å tenke på mennesker som ikke ligger i hengekøyen foran peisen og vifter med tærne sine. Og vi har så godt av å tenke på andre enn oss selv.
Denne julen har SOS-barnebyer en eventyrkampanje som traff meg rett i hjertet. De ønsker å gi 3000 barn et nytt hjem til jul, men for at de skal klare det må du og jeg være med.
Velger du å bli fadder til 300 kroner i måneden tenner du lyset i ett av husene. Du kan også gi en enkelt donasjon som er med på å bidra til at det tennes et lys i et av husene.
Dette skal jeg gi i julegave til mine venninner! I stedet for livsnødvendige koseting som et duftlys eller økologisk håndsåpe. Dette er også en fin ting å gjøre sammen med familien eller kjæresten sin, konkluderer jeg.
Sujal lå begravd sammen med sin døde mor. Da to år gamle Sujan ble funnet i ruinene i Sidhupalchowk i Nepal, hadde han ligget der i to dager uten mat og vann. Da jordskjelvet rammet var han og moren alene i huset, mens de to eldre brødrene lekte utenfor. Huset kollapset, og moren døde umiddelbart. Da Sujal hørte redningsmannskapet nesten to døgn senere ropte han ut:
– Jeg er her. Kan dere ikke se meg?
I dag er Sujal tre år gammel og bor i Jorpati i Katmandu i Nepal. Han og brødrene bor hos en tante. Familien får støtte fra SOS-barnebyer.
Ni tusen mennesker mistet livet etter det store jordskjelvet som rammet Nepal i april 2015, med en styrke på 7,9 på Richterskalaen. Etterskjelvet forårsaket også tusenvis av menneskeliv og dette har naturlig nok skremt vekk landets viktigste inntektskilde: Turismen.
Se filmdagboka fra Katmandus spennende gater her. Reis da vel!
[kad_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=d5_Td5aqvlA” ]
Mange barn ble plutselig helt alene i verden etter jordskjelvet. Fra å ha et lite hus omringet av sin familie, sov de nå plutselig helt alene under en teltduk.
Nepal er ett av verdens fattigste land. Men det er også et av de vakreste landene jeg vet om.
Jordskjelvet gjorde mange enda fattigere og mange mistet sine trygge rammer som familie og hjem.
Tenner du et lys i ett av husene på hjemtiljul.no, vil du hjelpe et menneske som Sujal.
Jeg forguder å leke med barn, til tross for at jeg hittil har valgt et barnløst liv.
Barn er mye kulere enn voksne. Men når barn ikke kan være barn, blir det ikke så kult lenger.
På mange av mine reiser har jeg oppsøkt barn som ikke har samme vilkår som barn i Norge. Jeg har undervist på en skole på landsbygda i Namibia, og jeg vil aldri glemme latteren i klasserommet da barna prøvde lære meg å danse. Stakkars deg som ikke eier rytmisk sans, lo de. Til tross for at de gikk i filler og ikke eide sko eller skolebøker, vil jeg aldri glemme entusiasmen deres. Noen år senere arbeidet jeg på et barnehjem i Filippinene. Barna var hentet fra slummen og mange av dem hadde blitt seksuelt misbrukt. Jeg husker det tok lang tid å vinne deres tillit før vi kunne leke. De siste årene har mitt fokus vært på Nepal.
Dette vakre, eventyrlige landet som har forandret livet mitt.
Jeg dro til Nepal et par uker etter jordskjelvet i 2015 for å gjøre en reportasje samt research til Ama-Dablam ekspedisjonen min et par måneder senere .Vinklingen min for reportasjen var å få folk til å reise til Nepal, til tross for jordskjelvet.
Les mer om Nepal etter jordskjelvet HER.
Les om min Ama Dablam ekspedisjon HER.
Her ser dere noen bilder fra en skole landsbygda, rett utenfor Katmandu. Jeg var med designeren Siv Katralen som har flere prosjekter i Nepal. Hun har gitt utallige kvinner arbeidsplasser og støtter flere skoler i Nepal.
Se minifilm fra skolebesøket her:
[kad_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=OxiKwo-qmR0″ ]
I dag har jeg mitt eget lille prosjekt i Nepal. Èn gang i året reiser jeg til Katmandu med utstyr og klær som jeg leverer til mine sherpa venner. Egentlig er det en egoistisk handling, siden jeg får ryddet i skap og skuffer, kombinert med en reise til mitt eventyrland. Følelsen jeg får av å gi, er varm, hvis ikke litt berusende. Så ærlig kan en være.
Les mer om ryddeprosjektet mitt HER.
Og derfor synes jeg er det helt greit at hjelpeorganisasjoner trykker på samvittigheten vår rundt jul. Det smaker godt å gi.
Julen er en tid for å gi til de som virkelig trenger det. Vi som lever på toppen av kransekaken, er pliktige til å gi til de som ikke har like mye, synes jeg.
Jeg spretter ut av hengekøyen og henter telefonen min, mens jeg roper på kjæresten min. Nå skal vi tenne et lys sammen, roper jeg! Med et enkelt tastetrykk ser jeg alle husene som mangler lys på hjemtiljul.no. Og i løpet av et øyeblikk har vi tent et lys.
Jeg legger meg tilbake i hengekøyen foran peisen, ser på flammene og vifter litt med tærne og tenker. Denne gang smiler jeg også.
Fakta:
SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som arbeider for å gi barn et trygt hjem. SOS-barnebyer har over 60 års erfaring innen barneomsorg og jobber uavhengig av nasjonalitet, kultur og religion i 134 land og territorier over hele verden. SOS-barnebyer støtter familier slik at de kan skape et godt oppvekstmiljø for barna sine, og gir barn som trenger en ny familie, et nytt hjem i en SOS-barneby.
SOS-barnebyer ble grunnlagt i 1949 i Østerrike av medisinstudenten Hermann Gmeiner som ønsket å hjelpe foreldreløse barn etter andre verdenskrig. Organisasjonen bygger på Gmeiners idé om familiebasert barneomsorg, med en SOS-mor og søsken som fungerer som en familie.
Organisasjonen er i dag aktiv i 132 land over hele verden og driver over 2100 programmer som SOS-barnebyer, familieprogram, medisinske sentre, barnehager, skoler, yrkesopplæringssentre og nødhjelpsprogram.
No Comments