Trening/Velvære

Jeg er erklært sosialt død

30. January 2017

En hektisk jobbtilværelse, hissig treningsmål og et sosialt liv.

Klare alt dette?

Glem det!

For å nå et stort drømmemål må en lage seg en rekke delmål.

Du må ofre. Du må bruke tid på treningen din. Du må planlegge.  Du må slite. Du må spise riktig. Du må restituere.

En kan ikke si opp jobben for å nå et treningsmål. Da er det rimelig mørkt. Så sant du ikke vinner i Lotto.

Derfor går det på bekostning av det sosiale livet.

Og mitt? Det er rett og slett ikke eksisterende.

Jeg er erklært sosialt død.

For å nå et drømmemål må du ha disiplin, fokus og du må ofre svette, blod og tid.

Hva er du villig til å ofre for å nå drømmen din?

IMG_0872

Ja, Birken er utrolig traust. Men jeg elsker å gå milevis på ski. Og det er selve opptreningen mot Birken som jeg liker. Når jeg når mine delmål føler jeg meg i rute og det gir meg mestringsfølelse og glede.

Denne uken har jeg gått 13 mil på ski.

Da pendler jeg fra Oslo-Lillehammer. 2 ganger i uken.

Jeg holder i 5 store prosjekter på jobb. Jeg klatrer 2 ganger i uken.

For å klare dette må jeg planlegge skikkelig, skikkelig godt.

DCIM101GOPROGOPR2043.

Hver søndag lager jeg meg en ukesplan som jeg splitter opp i dager.

Forrige uke så slik ut:

Mandag: Klatre kl 07.  Møter og jobb. (Jeg utdyper ikke dette)

Tirsdag: Klatre kl 07. Møter og jobb.

Onsdag: Tog til Lillehammer kl 0634- banke inn 6,5 mil og toge tilbake.

Torsdag: Hjemmekontor/telefonmøter og jobb.

Fredag: Tog til Lillehammer kl 0634- banke inn 6,5 mil og toge tilbake.

Lørdag: Spise frokost i sengen. Deretter jobbe. Besøke familie.

Søndag:  Enten tog til Lillehammer kl 0634 eller gå en lang tur i marka. Rolig tur. 

IMG_9401

Jeg lager også ukeplaner som innebærer fjellturer, for jeg elsker å være på høyfjellet. Fjellet er min yogamatte!

Jeg planlegger også hva jeg bør få i meg av næring. Og jeg juicer mye blant annet rødbeter for å få energi.

Dagene jeg banker inn mil på ski lever jeg på lefse, gel og sportsdrikke.

Dette er utrolig sterkt for magen, derfor er det viktig at jeg får i meg alt som kroppen trenger de andre dagene.

DCIM101GOPROGOPR2074.

Jeg bruker også mye tid på mental trening. Jeg visualiserer og lager strategier.

Nå memorerer jeg ulike trær og stubber i løypa og jeg setter musikk til hver etappe. Det går i detaljer.

Ukeplanen min fungerer gull for meg. For mitt sinn og min kropp.

Jeg jobber med pusten og jeg holder kroppen i gang. Men jeg passer på den, for jeg vet at kroppen trenger å restituere seg. Sliter du den ut, sier den stopp.

Hvorfor gidde, mener kanskje du? En tullete mosjonist som går glipp av livet?

IMG_0896

Jeg gidder fordi jeg brenner for det.

Jeg er fokusert, målrettet, seig og sta.

Med andre ord utrolig kjedelig og lite spontan.

Akkurat nå.

Det finnes nemlig ingen short cuts for å nå et mål.

Enten du vil nå et treningsmål. Prestere på jobb. Bli flink til en aktivitet enten det gjelder strikking eller klatring. 

Du må bruke tid på å bli flink. Mye tid. Ekstremt mye tid.

Og hvis du bruker tid på å bli best, har du allerede tapt. Det handler om å bli så god som bare du kan! 

En skal aldri sammenlikne seg med andre. Når det er sagt har forskning vist at det er sunt med forbilder. 

Men jeg kommer aldri til å bli Marit Bjørgen. (Det sier seg jo selv.)

Jeg kommer aldri til å bli en hissig klatrer. (Fordi jeg også gjør andre ting)

Jeg kommer aldri til å være like kjapp i tynn luft som Sherpaene i Nepal. (Det sier seg selv)

MEN jeg gjør mitt beste! Mitt aller aller beste!

Og hvis jeg liker det. Hvis jeg synes det er gøy. Hvis det gir meg mening og glede. Så hvorfor ikke?

IMG_0905

Nå skal jeg fortsette med denne ukeplanen fram til Birken.

Joda, jeg unner meg et par klunker med samboeren min. Jeg er jo ikke en nonne heller.

Etter Birken har jeg det jeg kaller for RETOX.

Da unner jeg meg et par uker med totalt kaos og spontanitet. Og jeg kryper tilbake til vennene mine, som for lengst har gitt meg opp. Jeg hører om deres barn og deres sysler i hjemmet og deres prosjekter.

Men deres prosjekter er så langt unna mine prosjekter og drømmer, så det tar derfor ikke lang tid før jeg er borte fra radaren innen det sosiale igjen.

Jeg vil nemlig være ute i naturen. Og eventyr er mitt narkotika.

Min plan er å starte opptrening mot et eventyr i Nepal i april. Mer om det senere, da jeg ikke tør å skrive om det helt ennå. For når en skriver noe, står det svart på hvitt. Og da må en gjennomføre det. Sånn tenker i alle fall jeg. Og jeg er en person som holder ord.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En må tørre å gå egne veier for å lykkes. Men tro aldri at du kan få pose og sekk.

Du må ofre.

Og jeg ofrer mye for å være så mye alene i skisporet nå. Men vet du hva? Jeg har det utrolig bra! Og jeg er glad. Skikkelig glad.

IMG_9106

Ninja i løypa. Svisj. Svosj. 

You Might Also Like

4 Comments

  • Reply K 31. January 2017 at 12:30

    Takk! Det var akkurat dette jeg trengte å lese i dag!
    Jeg hadde et hårete mål jeg jobba med ved siden av studier/jobb som jeg fullførte i slutten av 2016! Sååå godt å fullføre!!
    Etterpå kom eksamen, juleferie, nyttår og ny hektisk studiehverdag. Jeg er litt “imellom mål”. Jeg har ikke noe konkret å jobbe mot, som krever trening og prioriteringer. Da blir det fort forpliktelser og sosiale greier (fyllekuler, bakfulle søndager…) framfor trening og friluft i helgene! Selvom jeg vet at å være UTE (klatre,ski,løpe,telte,padle) gir meg så mye mestring og energi, og er en stor og viktig del av meg, så blir det ikke prioritert nå, slik som det ble i fjor, da jeg “måtte” fordi jeg hadde noe å jobbe mot…
    Så det du skriver om her, er egentlig viktigheten av mestring, og å ha noe å jobbe mot! Et mål! Så nå har jeg satt av noen timer i kalenderen i kveld for å forme meg noen hårete, konkrete, gode mål!

    Lykke til videre med treninga!

  • Reply Elisa Røtterud 2. February 2017 at 12:51

    Juhuuu! Herlig K! Det virker som du har et balansert og bra liv gående.
    Men håper å se deg UTE!
    Stor klem
    E

  • Reply Anne Marie 9. February 2017 at 10:49

    Hei Elisa. Det du skriver her kjenner jeg meg igjen i. Å trene mot et mål krever viljestyrke og mye offer. Jeg trener selv mot fottur i Lantangdalen til høsten og noen ganger er jeg lei så det holder, men jeg kan ikke gi opp. Skal jeg klare en slik tur i høyden må jeg være i form. Men det koster. Det er et slit til tider. Jeg er heller ikke 30 år lenger (selv om jeg føler meg slik i hode) og må passe på at jeg får nok hvile innimellom øktene. Birken er ikke noe for meg, pga at ryggen tåler ikke belastningen som skigåing gir, så jeg må holde meg til fotturer i ulendt terreng. Jeg har derimot lyst til å lære meg litt basic klatring. Hvilke steder i Oslo vil du anbefale som har kurs?
    Lykke til med videre trening!

  • Reply Elisa Røtterud 9. February 2017 at 13:08

    Hei Anne Marie,

    Beste trening til høyden er å gå motbakker med tung sekk.
    Google Nepal her- så får du masse tips!
    Myrens på Thorsov er veldig bra til klatring- og de har mange kurs. De tilbyr også privattimer, hvis du virkelig vil lære raskt. Det lønner seg å trene her tidlig på morgenen eller sent på kvelden- da det er veldig fullt på ettermiddagene.
    Lykke til med opptreningen!
    Det er verdt det!!!!
    Stor klem

  • Leave a Reply