Reise/Eventyr

Trekkingen opp mot Manaslu Base Camp

22. October 2017

Dagbok fra Manaslu Ekspedisjonen dag 3-7

Utdrag:

Akkurat nå befinner jeg meg i Surki.

Det er fortsatt uvirkelig å tenke på hva jeg er i ferd med å gjøre.
Vil helsa holde? Vil jeg klar det? Vil jeg dø?
Jeg prøver ikke å tenke så mye på dette.

Nå ligger ekspedisjonslederen vår Mingma flat og blir healet av mexicaneren i gruppa. Det er et komisk syn. Han bruker magneter og kan en håndfull ord engelsk. For en skrue. Excellento, sier han hele tiden. Men han er blid da! Han har magneter klistret på hele kroppen. Det ser veldig, veldig merkelig ut.

Mingma er sjefen for selskapet Ascent Himalaya og er en superstjerne i Nepal. Han har vært på Everest 19 ganger (en gang sto han på toppen i 20 minutter og klarte å røye 2 sigaretter der. Det verste var å få fyr der oppe.) Familien er stjerner i Nepal og broren er til og med avbildet på Everest ølen. Klart det er stort. Om sommeren guider han på Jostedalsbreen i Norge. Husk å si namaste når du møter kortvokste, gule menn i fjellheimen. Kanskje det er en sherpa med imponerende meritter! Ha respekt for faen! Men for all del, hils uansett hvem du møter på stien i fjellheimen.

Ingen tur uten Birkenstock i sekken!

Tehusene er alltid en liten opplevelse, synes jeg. De er alle unike. 

Nå er jeg på 2900 meter og føler meg i fin form.
HVA er det med denne mexicaneren? Han virker svært forvirret.

Vi bærer dagstursekk. Du kommer langt med en 45 liters sekk. Dessverre er det slik at bærere tar resten. Gudene skal vite hvor tungt de bærer på sin rygg, for at vi skal ha det komfortabelt. Men se det fra en annen side; dette bidrar til økonomien i Nepal. 

Ja, han smiler. Men gjett om dette er tungt. Her er bagen min. Fylt med ekspedisjonsstøvler, stegjern, isøks, knekkebrød og Gudene vet hva. Jeg blir flau når jeg går forbi han.

Jeg liker å møte mennesker på tur. Spesielt skitne, glade, nysgjerrige barn. De er helt klart mine favoritter. Vi tar en hang loose- sammen og leker. 

Nå er jeg i Bintang på 3700 meter.

Jeg har det bra. Vi skal opp 0300 i natt og gå en sjokklang strekning på 13 nepali timer (hva betyr det i norske timer?) opp på 5200 meter og så ned igjen.

Faen, jeg har hanskene mine i BC bagen. Skal jeg gå med sokker på hendene til sola kommer? Ja.
Jeg føler meg litt forkjølet og stapper  hvitløk i pipa.

Tehusene i dalen er langt fra innbydende resorter. Men for meg er dette selve definisjonen av luksus: Være i Nepal omringet av verdens vakreste natur. 

 

De prøver å feite oss opp så mye som mulig før klatrestart. Her ser vi en noe eksotisk meny bestående av hvitløkssuppe, poteter og epler. 

Selv sverger jeg til suppe, pizza og antibac. 

I går fikk jeg helt knekken. Jeg pakket dagstursekken som en idiot. Kun 2 liter vann! Men 3 kameraer, solcellepanel og et par ladere hadde jeg med meg. I DAGSTURSEKKEN. Det er bare å gratulere. Jeg gikk fort tom for vann og beina sviktet. Jeg fikk store røde lepper og knakk psykisk og fysisk. Måtte få hjelp til å bære sekken.

I går gråt jeg. Jeg gråt mest fordi det var jeg som knakk først. Det venta jeg meg ikke. Jeg var sikker på at det skulle bli Mexicaneren. Se de blå leppene! Du store min. En skal være forsiktig i høyden, selv om det fortsatt er relativt lavt. 

Jeg fikk knekken på akklimatiseringen. 

Her står jeg på 5200 meter allerede på tredje dagen. Det slitsomt for kroppen min.

Dalen er nesten tom for klatreturister. Mange velger å gå Gorkha dalen, men vi er på den andre siden. I Manang regionen. Det kan ikke sammenliknes med Khumbu-dalen. Mangang er mangelfull på det jeg liker å se: Barn som leker i landsbyen, mennesker og deres vaner, tehus, templer og generell eventyrstemning. Dette er som å gå Besseggen i tynn luft. Ikke misforstå, jeg bare liker å se kultur i naturen.

ENDELIG et glimt av MANASLU!

For en kjempe av et fjell. Verdens åttende høyeste fjell, Manaslu (8163)

Det kribler i magen. 

Ankommet Samagaoun. 

En sjarmerende, skitten landsby.

Vi har gått til denne landsbyen for å akklimatisere oss. Men på vei hjem, blir det helikopter! 

Her er det flere gjestehus og et par templer. Men jeg orker ikke se så mye i dag. Nå ligger jeg på rommet og ser på nedlastede filmer fra Netflix. Sånn gikk det med kulturen. Den gikk i dass. Apropos dass. Jeg har god og fin mage.

Gjett om jeg koser meg!

I morgen er det  hviledag i Samagaoun. Det er dag 6 på eventyret. Menneskene er så vakre, snille og blide. Inntrykkene er mange. Hjertet mitt banker for disse menneskene. 

Jeg tar en kattevask og vasker litt klær. Når blir neste gang? Om fire uker?  

Jeg vasker føttene mine og smører dem inn med krem. Lite ante jeg i dette øyeblikk at det skulle bli le-e-e-e-nge til neste gang. 

Det er en tidsreise å være her. Det er helt utrolig å se hva de klarer trylle frem av retter på kjøkkenet. Legg merke til den rosa neglelakken ved bestikket. 

I morgen venter et nytt kaptittel. Vi skal opp til Base Camp.

Vi ses der!

 

XOXO

 

Elisa

 

You Might Also Like

4 Comments

  • Reply Live 23. October 2017 at 02:43

    Fantastisk! Venter i spenning på mer❤️

  • Reply Elin 24. October 2017 at 20:49

    For et eventyr, gleder meg til fortsettelsen?

  • Leave a Reply