Livet i Base Camp- en Boble

Livet i Base Camp

Utdrag fra dagboka.

Ligger i teltet og spiser chips.

Livet her er en boble. Ingen telefon som virker. Intet stress. Du bare venter i spenning. Eter.  Sover. Driter. Du er med i en tegnefilm. Du er med i et eventyr. Og nå mens jeg går gjennom dagboka mi og gir deg  innblikk, savner jeg dette livet intenst.

Føler jeg har laget et bra system i teltet.

1 bag til utstyr/ klatring : Venstre side

1 bag til ull og dun: Bak puta

1 bag til piller, elektronikk og toalett: Høyre side

Fy farao! Snakk om tysk system!

I forteltet har jeg lagt tissetuten og tisseflasken samt gåskoene mine og Birkenstock sandaler.

 

Utenfor teltet har jeg en pose med knekkebrød og tubeost. Jeg har lagt steiner over posen. Dette er mitt kjøleskap.

Ja, dette er five star all inclusive. 

Base Camp ligger på 4850. 

 

 

Husk å smøre trynet ditt når du ferdes i tynn luft! 

Det er mange telt her. Det kryr av folk.

Noen sier at 200 vil på toppen i år.

Men jeg skal ikke bry meg om andre enn mitt lag og meg selv og min skittentøyvask.

Ascent Himalayas (firmaet jeg reiser med) har laget det veldig pent til rette for oss.

Teltet mitt ligger majestetisk til på en liten bakketopp. Du kan tro det er vakkert om morgenen. Når jeg tenker etter, er det vakkert  hele tiden.

Dette er en liten landsby, rett og slett. Og jeg elsker synet av det. Og jeg elsker å være midt i det.

Bom! Bræk! Bom!

Jeg spretter ut av soveposen. Er det skred? Avalanche hvisker jeg med store tinntallerken øyne. Det dundrer og braker rundt meg om natta. Store isflak faller ned. Men de kan ikke treffe Base Camp, blir jeg fortalt.

Det tar noen dager å venne seg til dette bulderet.

Jeg var preget av angst for skred før avreise. Jeg fikk oppheng i statistikker som sier at 2 av 10 tar kvelden på dette fjellet. Og jeg leste at dette er et av de mest skredutsatte fjellene i verden.

Manaslu er verdens åttende høyeste fjell, og det er ikke av så veldig teknisk karakter. Men mye kan skje på en 8000-meters topp.

Angstlisten min ser slik ut:

1. Dø i skred

2. Dø av hjerne/lunge ødem

3. Falle la-a-a-angt i en bresprekk og dø

4. Dø av noe helt uventet som jeg ikke har tenkt på

5. Dø uten å ha blitt fridd til.

Ekspedisjoner er ingen missekonkurranse! Jeg får mye vann i kroppen og liker å leke med trippel-haken min. 

Jeg er visstnok veldig opptatt av skred i Base Camp. Resten av gruppa bruker dette til å lage vitser om meg. Det er helt greit. Jeg spør mye om været. Når det regner i Base Camp, er jeg nysgjerrig på hvordan været er oppover. Men sherpaene liker ikke at vi spør. Da tenker vi for mye. You aret thinking too much, sier Furtempa og rister litt oppgitt på hodet. Jeg merker jeg blir flau. Men jeg tenker også at jeg må få lov til å spørre. Jeg kjenner jo ingen her. Det tar tid å bygge tillit.

 

Vi får nydelig mat i Base Camp. Men det var litt deilig å ha med seg norsk smak også.

Jeg tar en snus og legger meg utenfor teltet med en kaffekopp. Wifien som vi ble lovet funker så sykt dårlig at det bare er å gi opp. Dette har jeg godt av. Jeg som bor med telefonen i hånden. Nå hadde samboeren min vært stolt, tenker jeg og smiler.

Som jeg koser meg! Kaffekoppen om morgenen til toppen av Manaslu. 

 

Mine favorittretter i Base Camp er:

Frokost: Havregrøt og omelett evnt kokt egg og chapati. Kaffe med melk.

Lunch: Makaroni med majones, ost og salat.

Middag: Pizza og yoghurt med granateple til dessert.

Jeg legger meg rundt kl 2000 hver kveld. I teltet koser jeg meg med film som jeg har lastet ned på IPaden.

Jeg har lastet ned en del barnefilmer, for da føler jeg meg trygg. Herregud, så luksus.

 

Været varierer. Enten er det varmt og flott. Eller så regner det. Om kvelden er det på med dunbukse, duntøfler, dunjakke, lue og hodelykt.

I dag er det Puja.

Dette er et rituale der lamaen skal gi oss velsignelse på ferden.

Puja er ferdig. Det varte og det rakk. I to timer satt vi der og hørte på trommene til lamaen. Jeg fikk faktisk litt vondt i hodet av det. Så drakk vi risvin og øl. Kasta noe saker i ansiktet og fikk no hellig smør på utstyret vårt.

Jeg var absolutt ikke i det spirituelle hjørnet i dag.

 

Nå er klokken 1700 og jeg har 30% strøm på Ipaden min.

Har jeg nok strøm til å se en hele Grusomme Meg?

Jeg sitter ikke bare og koper! Vi bruker mye av tiden til å trene oss kampklare til fjellbestigning!