Ny reisetrend: Seil og Sport!

27. May 2019

Bli med på tokt!

Den nye reisetrenden er seilas kombinert med en aktivitet.

Enten du vil rangle på tindene, kjøre pudder eller gå en restitusjonstur på land. Seil & Sport er en kombinasjon som stiger på trendbarometeret.

Jo mer underlig og eksotisk, desto bedre på bucket listen. Slik er det blitt.

Enten du er generation Millenial, Y eller X.

Vi er blitt opplevelsesjunkies.

Det de episke sekvensene ute i naturen som teller.

Øyeblikkene er mer verdt enn gull og kitch.

Og nettopp derfor dro jeg på skattejakt.

Hoi!

Første stopp ble havna i Tromsø. Det er april og jeg er tokt.

(WOW, for en eklektisk by!)

I sekken har jeg skredsøker, spade, søkestang, varme klær, Gore Tex bekledning og sjokolade.

Jeg står der på havna og gliser, før jeg går en smule keitete ombord på skuta som skal frakte meg over åpent hav og så langs Lyngsfjorden.

Ski & Seil heter konseptet.

(Foto: Henrik Ulleland)

Dette er cool og bærekraftig turisme som troner høyt på trendbarometerne i Norge om dagen. Du finner tilbudene der det er fjorder og fjell.

Finnes det et vakrere sted på jord å seile langs dype fjorder på skattejakt etter tinder og pudder?

(Foto: Henrik Ulleland)

Christian Radich heter skuta jeg skal bo på.

La oss spole tilbake i tid.

I 1878 var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon. Europa med Norge inkludert merket mer og mer virkningene av industrialiseringen utover på 1800-tallet og handel og skipsfart økte.

(Foto: Henrik Ulleland)

Behovet for opplæring av sjøfolk var stort.

Selv om mange så på dampbåtene som arvtagere til seilskutene, var opplæring på seilskip fremdeles framtredende og man bestemte seg for å skaffe en seilskute som kunne gi bedre opplæring på sjøen med vind og bølger, i stedet for å ligge ved kai med bare tørrtrening.

Forretningsmannen Christian Radich var opptatt av å gi ungdom opplæring til å bli skikkelige sjøfolk og testamenterte en stor del av formuen sin til bygging av en seilskute. Han satte riktignok som eneste betingelse at den skulle bære hans navn – og slik ble det. Christian Radich ble bygget i 1937.

I 1939 seilte skuta over Atlanteren for å besøke verdensutstillingen i New York. Skuta og ferden fikk enorm pressedekning og gjorde skuta verdenskjent.

Da skuta kom hjem i september 1939 ble hun overtatt av marinen. Etter invasjonen overtok tyskerne skuta og brukte den som losjiskip. På slutten av krigen ble skuta tauet til Flensburg i Tyskland hvor den senere ble bombet og sank. Da krigen var over, ble den heist opp igjen og slept til Kiel med en minesveiper foran som beskyttelse. Den ble senere slept til Norge og sto ferdigrestaurert i 1947.

I dag er skuta vakrere enn noen sinne. Og her står jeg.

Kalenderen viser en gråværsdag i april.

Vi er 60 deltakere om bord. I tillegg til en romslig neve med skiguider, matroser, kokker og en kaptein.

Skattejakten går mot de episke Lyngsalpene. Et skimekka og et absolutt must på bucket listen blant skikjørere.

Hit kommer skientusiaster fra hele verden for å kjøre ned de uberørte og snødekte fjellsidene som strekker seg helt ned i fjæren langs Lyngenfjorden.

Midnattssola begynner å skinne i midten av mai og da er det lyst hele døgnet. På de fleste steder kan man fortsatt finne gode snøforhold.

Late landkrabber er ingen av oss.

Det første døgnet blir vi delt inn i vaktlag der vi skal være mannskap skuta.

Hei- blir byttet ut mot Hoi.

Og før jeg aner ordet av det står jeg og skjelver med beina på en line i riggen på nesten 38 meter i været.

Check på opplevelsesmoment!

Jeg havner i gruppa som får vakt fra klokken 0400-0800 om morgenen.

Hvor ille kan det liksom være, tenker jeg mens jeg vugger i hengekøya og ser på bølgene som skulper ut av vinduet.

Så naiv kan en være.

Noen må opp i riggen, andre står på dekk og skotter etter farer i horisonten. Men flesteparten, de ligger på dekk og spyr. Barentshavet er barskt.

Det er iskaldt der jeg står i fullt Gore Tex med dun under og tova ullvotter, og prøver å karre meg opp på dekk. Kombinasjonen av et såpeglatt rekkverk ved trappa og ullvottene mine gjør at jeg mister feste og balansen. Er det nå jeg faller om bord? Den lille kroppen min flyr som en drage på dekk og jeg må slenge meg etter noe å gripe tak i. Det er som å kysse en kanonkule i fart, for å flørte med maritime utrykk.

Check på opplevelsesmoment!

Klokken 0630 har jeg gjemt meg i byssa, under et pledd i en liten seng i håp om at ingen skal se at jeg skulker. Sjøsyken er overveldende.

Havet roer seg det neste døgnet og vi flyter delikat innover Lyngsfjorden.

Den tredje dagen er det tid for å jakte etter skiopplevelser.

Vi blir delt inn i lag etter form og ferdigheter, og deretter fraktet ut i båt på pudderjakt.

Det er grått, nærmest whiteout.

Alt jeg har hørt om de majestetiske Lyngsalpene ser jeg ikke.

Storgalten (1219 moh) er toppen vi skal på. En grei og populært skifjell ytterst i Lyngsfjorden. Utsikten skal visst være superb der fjell, storhavet og øyer gir skikkelig maritim setting.