Norges 7 høyeste fjell på 7 dager. Noe for deg?

27. June 2019

Norges syv høyeste fjell på syv dager. Er dette den nye klassikeren i den norske fjellheimen?

Her får du dagboka fra den første gruppa som testet den kortreiste ekspedisjonen og kraftprøven.

Frister det med et fjellmaraton, er denne turen noe for deg.

Dag 1

Glitterheim

Sekken dingler fra side til side fra sykkelsetet. I den har jeg telt, stegjern, isøks, liggeunderlag, brenner og mat, tøy, hodelykt, klatreutstyr, gorillateip og gnagsårplaster.

Glitterheim ligger i 1400-meters høyde nordøst i Jotunheimen. Topper som Glittertinden, Nautgardstinden, Memurutinden og Trollsteineggje er noen mål for de som samler på 2000-meterstopper.

Selv om Glitterheim ligger både høyt og alpint til, er området rundt hytta grønt og frodig.

Jeg slår opp det ultralette teltet mitt fra MSR og gjør klar en Tikka Masala middag fra Real. I morgen møter jeg resten av laget.

Dag 2

Glittertind (2464 moh.)

Vil Seven Summits Norge bli den nye Høgruta på trendbarometeret om sommeren?

Det er visjonen til fjellfører Truls Korsaeth. Han har satt opp denne spektakulære ruta for turoperatøren Hvitserk. Han har med seg klatrer og guide Tore Røysheim, og sammen er vi prøvekaniner på rutevalg og logistikk.

Det blåser og regner. Tåka ligger tjukk som melis og kamuflerer dem bølgeformete skavlen som strekker sin hvite kam mot himmelen. Dette er en fin (familie)tur som tar ca. 5 timer.

Vi tar et raskt summitbilde og kommer oss tilbake til Glitterheim der det venter medisterkaker med surkål, saus og poteter.

Dag 3

Surtningssue (2268 moh.)

Klokka viser 0430 om morgenen. Vi står rakrygget og ferdigpakket utenfor hytta, trøtte i trynet, og drikker en lunka kaffetår fra termos til synet av mektig sollys.

I dag skal vi krysse av Surtningnssue.

Latteren sitter løst der vi vandrer i grønnkledd landskap på stien mot Memurubu. For å komme oss raskt i høyden hopper vi av stien, frigår og balanserer på småstein, og tar i retrospekt noen omveier før vi ankommer Blåtjønnholet.

Her er det spisepause og vannflasker blir fylt i bekken.

Surtningssue har en beliggenhet midt i Jotunheimen, noe som gjør at den frister med imponerende utsikt. Fra toppen går det bratte stup ned mot Surtninssuebrean i øst.

I dag er været med oss.

Så er det på med stegjern og vi går i taulag opp en bre før det flater seg ut og vi får første ordentlige glimt av fjellet vi skal opp.

Vi starter å klyve på løpende sikringer. Det er luftig og det kiler i magen. Løsstein gjør at vi smyger oss opp på enkelte partier før vi endelig etter en taulengde på 50 meter er på toppen.

Det har tatt oss syv timer å nå toppen.

En enkel og fin rappell ned på breen igjen sparer oss for tid, og etter inntrykksfulle 13 timer er vi tilbake på Glitterheim.

Herfra blir det sykling de syv kilometerne tilbake til parkeringsplassen før vi setter oss i bilen for å kjøre fire mil mot Lom og så til Elveseter.

Vi ankommer Elveseter kl 2345, og her venter det dusj og Real middag i senga.

Så er det bare å stille klokka til morgendagen: 0415.

Det blir tre gode timer med søvn.

Dag 4

Galdhøpiggen (2469 moh), Veslepiggen (2369 moh.) og Skarstinden (2373 moh.)

Galdhøpiggen (2469 moh.)

Vi blir hentet av en minibuss kl. 0500 som setter kursen mot Juvasshytta.

Første kremtopp er Norges høyeste: Galdhøpiggen.

Til tross for at navnet tyder på en spiss topp, er ikke dette tilfellet. Her er det verken luftig eller trangt. Vi står på toppen kl. 0800, og ser i det fjerne utallige sorte prikker som beveger seg langs Styggebrean. Vi må skynde oss ned før brelagene skal på fjellet! Tusener av mennesker bestiger Galdhøpiggen hvert år, i kø bortover, oppover og nedover. Enkelte partier langs ruta er i dag tilrettelagt med voldsomme bolter og tau.

Veslepiggen (2369 moh.)

Veslepigge eller Vesle Galdhøpiggen som den egentlig heter, beskrives som en skygge av sin nabo. Men her kunne jeg ikke vært mer uenig. For et lekent fjell! Ruta byr enkel og artig klyving på enkelte luftige partier før en balanserer mot toppen, nærmest helt alene.

Her skuer vi ut mot et panorama til Galdhøpiggen og jammen ser vi storslåtte Skarstinden på vår høyre side også. Storslått!

Vel nede på breen igjen er det spisepause, før ferden går videre.

Vi estimerer antall timer for dagen og anslår at dagens etappe blir på 14 timer. Siden vi kun går på bre og fjell denne dagen vil vi ikke ha tilgang til å fylle vannflasker. Her gjelder det å ha en rasjoneringsstrategi.

Skarstinden (2373 moh.)

En brautende beskjedenhet av et fjell med humørfylte pinakler langs ryggen til en drage. Vi ser som hypnotiserte på den.

Fra vest er det en kvass egg, mens mot sør viser den frem en bred traust ”Jotunflanke”. Mot nord vender en mørk og fryktinngytende, loddrett vegg.

Vi skal ta normalruta opp.

Vi skynder oss langsomt, tause og konsentrerte og sluker høydemetre.

Vel fremme på toppen lokker nasjonalromantikken frem noen tårer, før idyllen blir brutt av tida. Vi må videre…

Det er en sliten gjeng som ankommer breen igjen kl. 20.00.

Om tre timer er vi tilbake på Elvester, motiverer Truls.

Men den gang ei. Store bresprekker og gnagsår blant noen i gruppa supplert med en liten og uforutsett rappell grunnet kraftig snøsmelting gjør at klokka går. (…)

Dag 5.

Hviledag på Turtagrø.

Helt siden Cecil Slingsby, som senere skulle bli omtalt som norsk tindesports far, klatret til toppen av Store Skagastølstind som førstemann i 1876, har Turtagrø vært en av de viktigste innfallsportene til fjellvandring og tindesport i Jotunheimen.

Vi bestiller hamburger, pommes frites og øl, lapper gnagsår og slumrer i solveggen. For en luksus!

Så diskuterer vi sekkens innhold for morgendagens etappe.

Skal vi ta med telt? Hva viser værmeldingen? Hvor mye mat og drikke trenger vi for de neste 24-timene? Her gjelder det å stole på sin egen dømmekraft.

Dag 6.

Styggedalstind (2387 moh.) med overnatting på Skagastølsryggen

Styggedals- og Skagastølsryggen er Norges høystliggende fjellrygg og en alpin klassiker.

Skagastølsryggen tar normalt 13-17 timer og krever at en er i god fysisk form og behersker høyde og utstyr.

Her er det bratt og luftig!

Vi rangler. Vi klyver. Vi klatrer.

Vi klyver opp Nordre Skagastølstind og kommer til V-skaret som populært blant brattkjøringsentusiastene. Her klatrer vi opp, men den tunge sekken gjør at den enkle klatregraden føles langt hardere. Her bør en ha testet sekken i loddrett vegg før en reiser! Får en topplokket i nakken blir den artige ruta for et irritasjonsmoment.

Herfra er det enkel klyving og rangling til Midtre Skagastølstind, Halls Hammer og Vesle Skagastølstind der vi legger fra oss sekkene for å fortsette ferden mot Styggedalstind.

Utsikten er så spektakulær at det kiler i magen. Skyene flørter med fjelltoppene og det hele føles som et eventyr.

Så snur vi og går tilbake mot Skagastølsryggen for å finne et sted å sove.

Himmelen står i flammer og vi rydder vekk småstein og organiserer natta på ryggen som ikke blir langt fra Mohns Skar.

Her er det smalt og luftig. Noen blåser opp liggeunderlag. Andre ruller ut en vaffel fra Thermarest. Så legger vi oss ned og ligger så hardt og tett at latteren sitter løst hele natta.